A-Lista

Blair - Hello Halo

24 år gamle Blair vokste opp i New Orleans og tilbragte tenårene med å høre Neil Young og Bob Dylan på morens platespiller, i tillegg til populærlåter på radioen av Beck og Nirvana. Hun lærte seg å spille gitar ved å høre på John Frusciante sine første soloplater. Noe hun åpenbart lyktes bra med, for i slutten av tenårene hadde hun allerede hatt oppvarmingsjobber for folk som Cat Power og Bright Eyes. I 2007 gav hun selv ut debut-EP'en Pluto. Nå er debutalbumet Die Young her og Blair har flyttet fra New Orleans, via LA, til Brooklyn, New York. Plata er satt sammen av låter laget de siste fem årene, fra da hun bodde i New Orleans og LA og handler visstnok om vold og dagdrømming: it’s the angst of heart, and dreamy escapism, of a 20 something girl all wrapped up in melodies. “Hello Halo” er en av de mest catchy låtene undertegnede har hørt på lang, lang tid. De absurde tekstene gir samtidig lytteren en trist og sår følelse. Danse? Gråte? Hva enn du vil. -Ann Kristin

The Soft Pack - C´mon

San Diego-kvartetten The Soft Pack har holdt på siden 2008, men da under navnet The Muslims. De har av praktiske årsaker nå valgt å bytte navn, og C´mon kommer fra deres første utgivelse under det nye navnet. The Soft Pack spiller to minutter lange skranglelåter, og henter inspirasjon fra 60-talls garage, 70-talls punk og 80-talls collegerock. The Replacements og Fleshtones kan trekkes frem. Låta C'mon er på ingen måte nyskapende, og både tittelen på låta og refrenget er nesten pinlig lite oppfinnsomt. Men hvem bryr seg? Den eneste agendaen her, er at det skal være moro, gi gode vibber og at man skal synge med. Og det klarer de fint! -Magnus

Caribou - Andorra

Når Daniel Snaiths femte fullengder Swim kommer 19. april markerer det ti års fartstid som plateartist for Canadieren som i 2004 ble dømt i rettssak til å bytte artistnavn fra Manitoba og valgte seg navnet på det monumentale kronhjortdyret. Han kom med sitt til nå mest kjente sprell i 2007 med den svevende, akutt elektroniske "Andorra", som fikk prydet peishylla med anerkjente Polaris Music Prize. På første smakebit fra Swim høres Caribou ut som en blanding av Hot Chip anno The Warning og Erlend Øyes elektroniske flørt med Røyksopp. -Aleksander

The Tallest Man on Earth - King of Spain

The Tallest Man on Earth er aliaset til svenske Kristian Matsson. Han slapp debutalbumet Shallow Grave til god mottakelse i 2008 og fikk umiddelbart den klisjefylte merkelappen "den neste Dylan" tredd over seg. Men i dette tilfellet er det imidlertid ikke helt feil å bruke denne karakteristikken. Ikke nødvendigvis bare fordi Matsson høres ut som Dylan (vokalen hans har blitt kalt en krysning mellom Bob Dylan og Devandra Banhart), men fordi musikken hans har den samme uanstrengte følelsen over seg. King of Spain er et godt eksempel på enkel og nedstrippet folk musikk som føles oppriktig ut. Dette lover godt for oppfølgeren "The Wild Hunt" som utkommer på Dead Oceans 13. april. -Thomas

Joanna Newsom - '81

Hun blir sammenlignet med Kate Bush og Björk, men Joanna Newsom er noe ganske særegent. Instrumentet hun bruker er ikke singer-songwriterens standard, gitar eller piano, Newsom er klassisk skolert harpist! Dessuten synger hun med en umiskjennelige vakker ungepikestemme. Forrige plate var et episk storverk med fullt orkester og lange suiter. De låtene som har lekket fra det kommende trippelalbumet Have One On Me tyder på at vi denne gangen får en mer radiovennlig Newsom. ”81” er en kort låt med kun harpe og vokal, men Newsom behøver ikke mer for å lage fantastisk musikk. -Andreas

Traktor - Hardt Å Væra Mann

Husker du første gang du hørte Panthera eller Songs for the Deaf plata til QOTSA. Første gang Weedeater sprengte trommehinna di eller kanskje du husker Black Sabbath sine glansdager. Bland disse intrykkene inni hodet ditt med en grønn John Deere eller en blå Valmet og en steinrøys nedi bakken. Traktor er fjellvidderock fra Hedmarken. Fire karer med motorolje på fingra som speller stoner-rock på låven. De har ingen singler eller tidligere album, men de har en myspace side og en skare av fans i Lillehammer/Ringsaker området. De leker i gråsonene mellom Black Debbath og El Caco. Hardt å Værra Mann er en simplistisk og verdig representant for bandet. -Gøte

Laura Marling - Devil's Spoke

En tidlig vårkveld i 2008, midt i en hjemmeeksamen som ikke gikk særlig bra, ringte en venninne og ba meg med på konsert på Blå. Artisten var Laura Marling, og jeg visste ikke hva jeg hadde i vente. Lokalet var ikke veldig fullt, det var sitteplasser og på scenen sto en purung jente med kort, lyst hår og en litt for stor kassegitar, kun akkompagnert av han som hadde varmet opp: Marcus Mumford (fra bandet jeg senere skulle kjenne som Mumford & Sons). Laura Marling åpnet munnen, stotret litt, fortalte noen halvkleine vitser mens hun stemte gitaren - og satt igang å spille. Det var definitivt en av de ti aller, aller beste konsertene jeg har vært på i hele mitt liv. Og fra den dagen i mai 2008 har jeg vært en stor, stor Marling-fan, og uhelbredelig forelska i det meste som har dukka opp av britisk ny-folk, med eller uten Marling som gjestemusiker (hun har blant annet spilt med Noah & The Whale og Mystery Jets). Plata Alas I Cannot Swim er allerede en klassiker for min del, og låta Ghosts gir meg fortsatt frysninger hver eneste gang jeg setter den på. Og nå er Laura Marling snart tilbake med ny plate, og selv om jeg er litt skeptisk og redd for at hun kanskje skal miste særpreget og sjarmen nå som hun er signa på Virgin og produsert av Ethan Johns (Kings of Leon) lever jeg i troen på at Laura Marling kommer til å bli soundtracket for våren 2010 også. Plata I Speak Because I Can kommer 23. mars, og låta Devil's Spoke er andre singel. -Anne

Tre Små Tøser - I Mitt Hjerte

Vulgær og kynisk dametrio. I disse dager mest aktuelle med sitt By:Larm-plukkede ska-alibi Razika, et band som også spilte på Novafest 2009. Angivelig skal disse tre damene ha blitt nødt til å legge den vordende hip-hop-karrieren på vent til etter Oslos februarmusikksirkus, etter å ha blitt stjerner over natta som resultat av et par konserter i hjembyen. "I Mitt Hjerte" høres ut som åndssvakt fylleskrål over mash-up av en av Mette Marits mest intime syreopplevelser og droningen av t-bane-dører som nekter å lukke seg på minuttvis blir stående å pumpe frem og tilbake. I møte med dagliglivets grusomheter har Tre Små Tøser definitivt livets rett. -Aleksander

-

-

-

-

-

Serena-Maneesh - I Just Want To See Your Face

Det er fire og et halvt år siden Serena-Maneesh sitt debutalbum kom og siden da har støypophungrige fans venta på neste plateslipp. Nå har endelig bandet krabbet frem i lyset igjen og presentert materiale for en ny Serena-epoke. 22. mars kommer det etterlengtede oppfølgeralbumet S-M 2: Abyss in B Minor. Med 120 Days' Ådne Meisfjord på synth beveger bandet seg kanskje litt mer mot et elektronisk og industrielt landskap, noe som kommer godt til syne i “Ayisha Abyss”, en av de nye låtene fra plata. “I Just Want To See Your Face” derimot er Serena-Maneesh på sitt mest poppa og minner i så måte om deres tidlige sound på EP'en Fixxations. Vi gleder oss uansett til en myriade av ekstatiske og støyete lydvegger i nær framtid. -Ann Kristin

Bad Spit - Trang Itj

"Treng Itj" er første smakebit fra den forestående mixtapen til den (for innvidde i norsk hiphopundergrunn) vel respekterte Trondheimrapperen Bad Spit. På denne låten tar han steget vekk fra den såkalte horrorcorestilen, men beholder sin skarpe og samfunnskritiske stil. Bad Spit har gitt ut mengder av diverse mixtapes og EPer. Han albumdebuterte i 2004 med "Bag full av våpen, hodet fullt av dataspill". Mest kjent er nok han for låten "Problem-reaksjon-løsning". -Christian T.