A-Lista

Deer Tick - Axe is Forever

Deer Tick startet som et soloprosjekt for John McCauley. Der han spilte inn brente CD'er for venner. Men etter å ha lukket seg inn på gutterommet med en flaske brandy og samleskive av Hank Williams ble det klart for han at dette var det han skulle satse på, og satte ut på turne like etter. Etter hvert som tiden har gått, og suksessen har vært jevnt økende har det blitt et band med stadig nye medlemmer. I dag består Deer Tick av 5 stykk menn. Deres andre plate kom i sommer, og nå er EP'en More Fuel for the Fire sluppet elektronisk. En EP hvor popnessen er blitt litt mer sentral og bandet virker mer samstemt enn noen gang. -Øystein

Haust - Skate Rock

Haust og Next Life er to band som på hver sin måte yter rettferdighet mot norsk støytradisjon. Nå har de to Fysisk Format-bandene forent sine krefter i en felles 12-tommer. Next Life bidrar med nye versjoner av fire låter fra The Lost Age og én ny, mens Haust gir oss ikke mindre enn fire splitter nye låter. Til A-lista har vi plukket ut sistnevntes ”Skate Rock”. Haust viser her i kjent stil hvordan black metal og hardcore-punk best burde forenes i deres egendefinerte sjanger ’nekrosludge’. Mektige gitarriff og Vebjørn Guttormsgaards desperate roping er karakteristiske elementer i ”Skate Rock”, som muligens er en av Hausts mer tilgjengelige låter. Haust sitt oppfølgeralbum Powers of Horror er venta å komme i mai. (Tekstlinja ”cut your hair and get a job” er forøvrig ikke en referanse til Pulp, men til råners vs skaters på Notodden). -Ann Kristin

Dum Dum Girls - Jail La La

Dum Dum Girls er enkvinnesbandet til mystiske Dee Dee fra Los Angeles. Hun har tidligere gitt ut EP'en Yours Alone på Brooklyn-selskapet Captured Tracks, en sju-tommer på Hozac og enda en EP på Zoo Music. 4. juli i fjor spilte hun sin første konsert under en Woodsist/Captured Tracks festival, og bare tre dager etter meldte Sup Pop at de hadde signa Dum Dum Girls og satset på å lansere en fullengder i løpet av første halvdel av 2010. Nå er plata på vei , den kommer 30. mars og skal hete I Will Be, og Dum Dum Girls har i løpet av det siste halve året blitt et av de navna "alle" følger med på. Referansene i musikken er mange, og favner alt fra klassiske 60-tallsgrupper som The Ronettes til kultbandet The Vaselines. På konserten under Captured Tracks-festivalen i sommer hadde Dee Dee med seg medlemmer fra blant andre Crystal Stilts, Blank Dogs og Crocodiles, og man skal ikke se bort fra at noen av de er involverte på plata også. Den er produsert av Dee Dee og Richard Gottehrer, som blant annet har produsert Strangeloves, Voidoids, Blondie, The Go-Gos og The Raveonettes. 16. februar slippes "Jail La La", den første singelen fra plata. -Anne

Midlake - Acts of Man

Da Midlake i 2006 for alvor gjorde seg kjendistakter med kritikerroste The Trials Of Van Occupanther, et album som huset godbiter som "Roscoe" og "Bandits", var kritikeres fokus rundt bandets inspirasjon (og derfor nødvendigvis i en ytterligere musikkjournalistisk konsekvens - selve prosessen rundt materiets opphav) i grove trekk todelt: Midlake høres ganske ut som Radiohead og litt ut som Jethro Tull. Det må åpenbart ha falt i dårlig jord. Nå har nemlig alle i dette talentfulle Texasbandet lært seg navnet på kjempemange sprø engelske halvpopulære helekstravagante hippemusikere, tatt all sin musikalske inspirasjon fra dem og brukt fire år på å lade det nye utttrykket sitt med mange nok forskjellige eksempler til at det blir imponerende. Acts Of Man, som kommer 1. februar, er et godt eksempel på hvordan Midlake ønsker å fremstå anno 2010. En moderne Greensleeves. -Aleksander

Eluvium - The Motion Makes Me Last

Eluvium er det musikalske aliaset til en mann ved navn Matthew Cooper som holder til i Portland, USA. Siden 2003 har han gjennom fire studioalbum eksperimentert med lavmælt ambient dronemusikk. På sitt femte album Similes som er ute 23. februar har amerikaneren for første gang tatt i bruk sin egen stemme som et musikalsk element. Foreløpig er to låter gjort tilgjengelig fra det kommende albumet, ”Leaves Eclipse the Light” og førstesingelen ”The Motion Makes Me Last”. Sistnevnte er en atmosfærisk låt hvor Coopers skjelvende barriton-stemme veves perfekt sammen med et ekko av pianotoner. Samtidig ligger en dis av dronende, elektroniske loops som bakteppe under hele låta. Til sammen skapes et behagelig og sentimentalt lydbilde som gjør at du klarer å blokke ut resten av verden i noen få vakre minutter. -Ann Kristin

Surfer Blood - Swim (To Reach the End)

På starten av hvert år er det alltid snakk om hvilke band og utgivelser som kommer til å markere seg det kommende året. Hvor interessante slike profetier er kan diskuteres. Men et av navnene for 2010 kan tyde på å bli Surfer Blood fra Florida. ”Swim (To Reach the End)” er førstesingel fra debutplata Astro Coast som kommer ut 19. januar. Låta høres ut som power-pop ala Weezer (en hyppig brukt referanse) med melodiøse gitarriff og ekkovokal. Surfer Blood kan også minne litt om The Shins med sin high pitcha vokal og teft for gode harmonier. De har kanskje ikke funnet opp kruttet, men Surfer Blood lager utvilsomt catchy indie-rock av kvalitet. Spiller på Øya i sommer. -Ann Kristin

Fan Death - Cannibal

Da jeg var inne på hjemmesiden til duoen Fan Death for to dager siden var det lina opp en lang rekke konserter med den britiske elektropop-artisten Little Boots. Da jeg klikka meg inn der nå to dager etter var plutselig turnélista dobla, med hele Europaturneen til Vampire Weekend lagt til. Så hvis jeg hadde vært i tvil om at Fan Death virkelig kom til å bli 'it' i 2010 hadde jeg i hvertfall blitt overbevist nå, når de får vise seg fram for alle europeiske hipsterkids som oppvarmingsartist for et av verdens mest populære popband. Og det skader jo heller ikke at de høres ut som en frekk blanding av fjorårets dansegulvhitmaker La Roux, nevnte Little Boots og selve dronningen av kjølige elektropop-hits Kylie Minouge. Varemerket til bandet er strykerarrangementer og discorytmer, og det sies at superprodusenten Erol Alkan er inne i bildet - kanskje i forhold til en framtidig fullengder? EP'en A Coin for the Well, som inneholder både blant annet låtene "Reunited" og "Cannibal" slippes 18. januar. -Anne

Sweet Apple - Do You Remember

J. Mascis er best kjent fra Dinosaur Jr., men det er langt fra det eneste bandet hans, og gitar er heller ikke det eneste instrumentet han spiller. Både i hans første band, Deep Wound, og i stoner metall-bandet Witch, spiller Mascic trommer, og det samme gjør han i det nyoppstarta bandet Sweet Apple. Visstnok kom John Petkovic, fronmann i bandet Cobra Verde, bankende på døra til J. Mascis like etter at moren hans døde, og J. foreslo at de skulle starte et nytt band for å hjelpe han litt. De rekrutterte bassisten fra Witch og en annen fyr fra Cobra Verde, og kalte bandet Sweet Apple, som også er etternavnet til bassisten (men i ett ord, "Sweetapple"). Det nye bandet skal slippe albumet Love and Desperation 30. mars, og det første vi har fått høre derfra er den nesten latterlig fengende klassiske rockelåta "Do You Remember". Spor etter Petkovic sin sorg over sin døde mor er det få av, med andre ord, og det høres ut som en blanding av Foo Fighters og Hüsker Dü på sitt mest joviale. Og bare så det er sagt, spiller visst J. litt gitar og synger litt også, så det meste ligger foreløpig til rette for et fengende album. -Rikke

-

-

-

-

-

Harlem - Friendly Ghost

Harlem begynte som en duo i Nashville i 2007, men flyttet snart til California for å bli berømte, som de sier selv. Der utvidet de besetningen til en trio, og spilte inn albumet Free Drugs, som fikk nok oppmerksomhet til at de i 2009 ble signet til det relativt store plateselskapet Matador. 6. april kommer Harlems andre album, og deres første på Matador, som i god tradisjon fra det forrige albumet skal hete Hippies. Det vil høyst sannsynlig bestå av flere fengende, poppete garage-rock låter, som kan minne om Black Lips og The Strange Boys. Hvis du liker Harlem er et hett tips å gå inn på MySpace-siden deres, der har lagt ut masse coverlåter til gratis nedlasting. -Rikke

Andrew Cedermark - Hard Livin

Eks-Titus Andronicuser Andrew Cedermark med sin første soloutgivelse som ble sluppet sent i november 09. Fantastisk lavmælt shoegazevariant som blir mer og mer vuggbar etterhvert som låta får satt seg. Bygger seg opp til spetakkel med en leken popkomoposisjon som gjør at Hard Livin for indiekidsa får den samme folkelige appellfaktoren som har blitt trukket frem som de siste popårs vei-til-suksess (for eksempel av Knut Schreiner om Donkeyboy, uten sammenligning for øvrig). Det finnes flere måter å utforske sjangere på, med hesteskotrampinger, munnspill og reverb får i alle fall være dagens moral. Absolutt verdt å få med seg hvis man lurer på hva det er som bobler. -Aleksander