A-Lista

Hiawata! - Just So You know

Hiawata! består av Tore Løchstøer Hauge, Are Volmert Sørensen, Johan Rogge Loennecken, Einar Stubhaug og Håkon Hagen. Tidligere i år gav de ut sitt andre album These boys and this band i all i know. Nå gir de ut singelen "Suburbs" fra sistnevnte plate. På B-siden "Just So You Know" hører vi et Hiawata! som er mer støypreget enn tidligere, men som vanlig er grunnlaget melodiøs lo-fi pop. Hiawata! er også for tiden aktuelle med en låt på indiesamleren Oslo 2. -Åste

Therese Aune - Last Christmas (NY)

Tre gutter i Trondheim gjør adventstida ennå litt hyggeligere for mange av oss, for helt på egen hånd har de fått en nydelig håndfull norske artister til å tolke kjente julelåter som de gir bort helt gratis til alle som abonnerer på den elektroniske julekalenderen deres. De kaller seg Alternativ Julekalender, og intiativet er nettopp et fint alternativ til alle de kommersielle juleplatene og julekonsertene vi må holde ut med i desember. En dag var det Therese Aune som lå i kalenderpakka, og Therese burde være kjent for den trofaste Novalytter, siden hun blant annet har spilt på Novafest 08. Hun har tolka den julelåta som muligens er min personlige favoritt (den er kanskje bare slått av Chris Reas "Driving Home for Christmas"), nemlig selveste 80-tallssviska "Last Christmas". Men versjonen du får her er skranglete, elektronisk, lavmelt og sår, og den er utrolig fin. -Anne

Lyle Lovett - Pantry (NY)

For mange vil nok Lyle Lovett være mest kjent som eks-mannen til Julia Roberts (hun derre Pretty Womann vettu). Men spør du countryfolket så trekkes nok heller plateproduksjonen hans frem. Og hans virke for å utvide countryens horisonter mot folk, jazz og pop. Han er nå ute med nytt album, "Natural Forces", hvor han går litt mer tilbake til countryrøttene igjen. Han har også valgt å la hoveddelen av låtene bestå av coveret. Men Pantry er egen produksjon og starter og avslutter plata. Denne versjonen er den avsluttende bluegrass-versjonen, som foretrekkes foran den litt mer popete. -Øystein

Truls and the Trees vs. Center of the Universe - Terrella

To av Metronomicon Audios kjerneband har slått seg sammen (hvis de nå egentlig består av ulike mennesker?) og gir ut split-USB-nøkkelen Surfin USB. ”Terrella” vitner om en vellykket fusjon av Truls sine fengende popmelodier og universets folkinspirerte toner. En episk låt i beste popkaliber som går fra det ene catchy toppunktet til det neste, krydret av elektronika-stjerneskudd og til og med litt støy-elementer mot slutten. Slippfest på Parkteatret 5. desember der også Truls and the Trees vil spille nytt materiale. -Ann Kristin

Marina and the Diamonds - Mowgli's Road (NY)

Marina and the Diamonds er artistnavnet til Marina Diamandis fra Wales. Hun er Londonbasert og lager fiffig pop-musikk; uten å prøve å være for spesiell. Debutsingelen Obsessions/Mowgli's Road kom ut i Juni 2009; men ble re-innspillt så den kom ut 15ende november. Dette er den første singelen fra plata The Family Jewels som kommer ut 15 februar 2010. Mowglis Road er rar! Her er det hit materiale så det holder, men det er også en merkelig blanding av apeskrik, plystring og mumling. Man kan veldig fort bli glad i denne låta hvis tekst er basert på vår alles kjente Kipling karakter Mowgli, som bringer eventyr magien til bordet. Det er noen "ko-ko'er" i låta som minner meg veldig om El Perro Del Mar imens resten av låta følger en ganske vanlig "la oss lage noe catchy" mentalitet. -Gøte

Wishful Thinking - On and Off (NY)

Wishful Thinking er egentlig Paul Martin Wold, norsk-amerikansk artist bosatt i London. Han er sønn av bluesartisten Seasick Steve og har med det verdifull musikalsk bagasje i sekken. "On and off" er tatt fra debutplata A Waste Of Time Well Spent som kom ut i november 2009, gitt ut på labelet We all make mistakes. Musikken er melankolsk og rått, uprodusert indie. En kan høre inspirasjon fra Bright Eyes, Elliott Smith og legger man litt godvilje til kanskje litt god gammeldags grønsj. Wishful Thinking er en ung mann i starten av sin musikalske karriere, selv om han har spillt musikk lenger enn de fleste. -Åste

Retro: The Boo Radleys - Barney (...and Me) (NY)

The Boo Radleys ble dannet i Liverpool i 1988, og gikk fra å være et trance-psykedelisk, My Bloody Valentine-inspirert kultband på begynnelsen av 90-tallet, til å omfavne den gryende britpop-bølgen, og bli mer mainstream (og kanskje også litt tamme) i midten av tiåret. Med støtte fra den innflytelsesrike britiske DJen John Peel, signerte de først med Rough Trade Records, før de flyttet til smått legendariske Creation Records, kjent for artister som The Jesus and Mary Chain, Primal Scream, My Bloody Valentine og Oasis. Gruppa ble også lansert i USA, og de gjorde brukbar suksess der, men det var i England de fikk flest gode kritikker og bygde seg en fanbase. Albumet Giant Steps figurerte på mange årets beste - lister i 1993. Det solgte også svært godt. Her møtes shoegaze-fortid og britpop-framtid, og kjemien stemmer perfekt. -Even

Youth Pictures of Forence Henderson - I'd Rather Listen To Weston (NY)

Det var lenge spekulert i om logistiske hensyn skulle ha tatt strupen på Youth Pictures of Florence Henderson (YPOFH), som med debutverket Unnoticeable in a Tiny Town, Invisible in the City på mange måter ble 2005s store undergrunnssnakkis. Men fem år senere, med en betydelig utvidelse av orkesteret og tilsvarende oppgradering fra studenttilværelsen har guttene bak det etter hvert så meritterte plateselskapet How is Annie Records lagt alle utgivelsene til Sjur fra Mozano på vent noen måneder og i stedet trommet sammen sin egen plate. "I'd rather listen to weston" er første smakebit (en premaster) fra skiva som etter sogna skal være i hyllene før mars. Den er ikke spilt inn i betongbackstagerommet under studentersamfundet i Bodø. Kanskje er det derfor YPOFH høres ekstra flinke ut. -Aleksander

Animal Collective - What Would I Want? Sky (NY)

Ikke nok med at Animal Collective overrakk oss et av årets beste album med ”Merriweather Post Pavillion”. Nå avslutter de året med en julegave i EP’en ”Fall Be Kind”. Som alltid blir det trioen i AC tar i til gull og fortsatt lager de låter som ikke høres ut som noe annet. På ”What Would I Want? Sky” har de samlet Grateful Deads ”Unbroken Chain” (ACs tittel er en mistolkning av tekstlinjen ”Willow sky/ Whoa, I walk and wonder why”). Første halvdel av låta består av tunge tromme beats over et atmosfærisk mylder av lyder og særegen Collective-vokal. Deretter går låta over i Dead-samplen og en sykelig catchy popmelodi. Samtidig utfordrer de lytterens ører ved å la rytmen være i et annet tempo enn det vokalen tilsier – en effekt som begynner å bli en klassisk AC signatur. Det fungerer åpenbart. -Ann Kristin

Avi Buffalo - What's In It For? (NY)

Blodferskt selvransakende kutt fra atten år gamle Avigdor Zahner-Isenberg, som av åpenbare grunner har sett nytteverdien av å moderere navnet sitt. Allerede før syvtommeren What's in it for me slippes 8. desember, som første singel fra debutalbumet som kommer våren 2010, har Long Beach-bandet har rukket å turnere sammen med Beach House og bli booket til by:larms amerikanske ekvalent South by south west (SXSW). What's in it for kunne blitt en tenåringsklisjé, men er med rare tekstlinjer som «You are tiny and your lips are like little pieces of bacon» og velsmakende syttitallsproduksjon for lett til å like til at jeg trenger å vri hodet mitt rundt sin egen akse i søken etter noe å hate. -Aleksander

Beach House - Norway

Duoen Beach House fra Baltimore i USA har tidligere gitt ut to kritikerroste album (Beach House og Devotion). Deres tredje plate Teen Dream slippes på Sub Pop 26. januar. Første singel er "Norway" som har sitt utspring fra da de på en Norgestur i fjor ble utfordret til å lage en låt for Lydverket. De satt på toget mellom Oslo og Bergen og fikk inspirasjon av de høye fjellene og norske trehus. Fra et akustisk førsteutkast har ”Norway” utviklet seg til å bli en fantastisk majestetisk og svevende poplåt i klassisk Beach House stil. "Don't You Know it's True. Norway-ay-ay-ay". Den ligger ute på nett for gratis nedlasting. -Ann Kristin

CunninLynguists ft. Freddie Gibbs - Imperial (NY)

Alle vet hvem CunninLynguists er. Tre stk fra Kentucky. SouthernUnderground. I mars 2009 kom Strange Journey Volume One, den første av to. Strange Journey Volume Two kom 3 november og er som dere skjønner på navnet nummer to. Toern ble da det sjette albumet fra hip hopperne fra the deep south. På låta Imperial har Deacon the Villain og Natti fått med seg Freddie Gibbs; en "gangsta" rapper fra indiana. Låta er som de fleste andre produsert av Kno og han har lagt på en tung beat som holdes hele låta igjennom; du går kanskje å venter på at de skal legge den opp en oktav på slutten, men de holder seg for god for det og jeg syns det funker. Igjen så er hele plata et samarbeidsprosjekt med blant annet Bad Taste Records fra Sverige. Terminologien innenfor Hip Hop er ikke noe jeg vet så mye om, men jeg mener "flowen" til CunninLynguists er noe av det beste som finnes. Såh.....bra flow, kult refreng, kort, bra! -Gøte

Darwin Deez - Bad Day

En cheesy parodi eller en ekte hipster? Det er vanskelig å si hva Darwin Deez fra tjukkeste New York egentlig er. Uansett fremstår han om dagen som en av de gjeveste nye artistene de store selskapene nå kjemper om å signere. Med sin lekne og naive look bryter han raskt ned barrierene som ofte gjør at musikkvitere elsker å stikke hull på hype-ballongen til nye artister. Om Darwin Deez bringer noe nytt til indiepop vet jeg ikke, men han mestrer en blanding av kommersiell appeal og DIY-estetikk, noe som gjør at låta "Bad Day" kan gå hjem hos lytterne i både over- og undergrunnen. -Kjetil

Rissimo - Får meg til å (NY)

Et lite friskt pust i norsk rap kommer fra for mange ukjent hold: Rapperen Rissimo har nettopp sluppet gateplata "Jaggu" til gratis nedlasting på rissimo.com. Han har bakgrunn fra crewet Rosin i Pølsa med blant annet Nils Med Skills og kollektivet Cracklab. På denne låta har han med Skranglebein fra nå oppløste Pen Jakke. Produsert av Karlsen. -Goodshit Radio

Efterklang - Modern Drift (NY)

Københavnerne i Efterklang startet opp i 2000 som et tradisjonelt DIY-band og gav ut ep’en ”Springer” tre år senere på sitt eget selskap Rumraket. Etter å ha blitt signet på The Leaf Label har de gitt ut to album og en rekke andre utgivelser (men fortsatt med dansk release på Rumraket). På veien har bandet beveget seg fra lavmælt elektro-post-rock til mer pop-orienterte og storslagne lydlandskap. Stadig har de fått mer og mer oppmerksomhet internasjonalt. Efterklang kan ventes å åpne opp ørene til ennå flere når de 22. februar slipper sitt tredje album Magic Chairs på kredible 4AD. ”Modern Drift” er en perfekt poplåt med nydelige orkestreringer og repetative pianopartier, som gir deg en følelse av både lykke og melankoli. -Ann Kristin