A-Lista

Okkultokrati - Dopecradle

Oslobandet Okkultokrati slapp sin debut ”Knarkskog EP” 25. august. Bandet som har medlemmer fra bl.a Common Cause og Haust overøser deg med en klassisk miks av hardcore, pønk og svartmetall. ”Dopecradle” skifter fra å gå i et høyt hardcore-tempo til å roe ned til repetative gitarriff i black metal-stil. Uansett stilart er dette både melodiøst og rytmisk, med et nihilistisk tankesett som utgangspunkt for det aggressive uttrykket. Svart, er forøvrig ordet som kanskje best beskriver bandet som helhet. I tillegg til navn på bandmedlemmer som Black Death og Black Qvisling, referanser som Black Flag og Black Sabbath, fronter de Knarkskog EP med en heftig, syk og mørk covertegning. EP’en er ute på vinyl i bare 200 kopier! -Ann Kristin

Todd Snider - Money, Compliments, Publicity

Nytt år, nytt plateselskap og ny plate fra Todd Snider. Det virker som om Snider har funnet seg en bra rytme. Musikalsk har han fortsatt det litt slentrende,akustustiske soundet. Tekstmessig er han tilbake med et humoristiske persongalleri etter den politisk ladde plata "Peace Queer". Denne gangen har han også fått med seg Don Was til å produsere "The Excitement Plan". Samt Loretta Lynn på en låt, som duettpartner og medskribent. Det fører til at det blir litt country/blues preg, samtidig som det er en stor variasjon på materialet. Det virker som om Todd Snider virkelig storkoser seg. -Øystein

Plastiscines - Alchimie

Noen vil kanskje mene at The Plastiscines er omtrent like oppfinnsomt som vodka med appelsinjus og grillpølser i parken. Men fengende er det åkke som! Og jeg driter egentlig i om jeg har hørt det før så lenge det får meg i godt humør, og tekstene er på fransk! Mer retro-punk med vakre franske jenter til folket! Det mener tydeligvis det amerikanske hipstermagasinet Nylon også, for de har gått hen og sluppet Plastiscines debutalbum About Love. -Anne

Vivian Girls - Can't Get Over You

Jeg er helt sikkert ikke den eneste som har venta med lengsel på Vivian Girls' andre fullengder "Everything Goes Wrong", som slippes på In The Red 8. september. Som tittelen hinter om er den mørkere enn den selvtitulerte forgjengeren, noe som blant annet kommer fram i "Can't Get Over You". Her er nok av vanskelige brudd, sinne og selvforakt for en lang og mørk høst, men også gjenkjennelige elementer fra debuten som 60-tallskoringer, støy/shoegaze-elementer og smarte tekster. -Anne

Sally Suicide - Black Pop

Sally Suicide er ute med sin andre 7-tommer ”Black Pop”, denne gangen på selskapet Oslo Grammofon. Det Oslobaserte bandet har opparbeidet seg et godt liverykte med et musikalsk spekter av psykedelisk pop, Sonic Youth/Dinosaur Jr.- inspirert garagerock og dronete shoegaze. ”Black Pop” på sin side lener seg langt mot 60-talls vestkystpop, andre stikkord enn sun & surf blir så godt som overflødige. De selvsagte sammenligningene i norske termer er The Lionheart Brothers og The Loch Ness Mouse. Låta er av bandets tidlige materiale og har rotert lenge på nett, radio og konserter i noe ulike versjoner. Nå er den offisielt ute i nymiksa drakt av Marcus Forsgren (The Lionheart Brothers). -Ann Kristin

Volcano Choir - Island, IS

Bon Iver har via glitrende anmeldelser og 2 Oslo-konserter etter hvert blitt et kjent band for mange. Men at Justin Vernon, som lenge spilte alene under navnet Bon Iver, allerede før han dro ut i skogen for å lage albumet "For Emma, Forever Ago", spilte i et band som heter Volcano Choir, vet kanskje ikke så mange. Men det gjorde han, og 22. september skal bandet slippe sitt første album, "Unmap", på Jagjaguwar. Bandet er egentlig bare et annet band som heter Collections of Collonies of Bees, med Justin Vernon på vokal. Sammen er de Volcano Choir, og Vernon refererer til dette som sitt mer eksperimentelle utløp. Falsetten hans er det imidlertid umulig å ta feil av, som f eks på låta "Island, IS". -Rikke

The Almighty Defenders - Bow Down and Die

The Almighty Defenders oppsto pga det som må være en av tidenes mest katastrofale turnéer. Black Lips dro i vinter på turne til India, men tonet åpenbart ikke ned sceneshowet sitt nok til å bli akseptert av indiske konsertarrangører. For etter en konsert der Black Lips gjorde som Black Lips gjør på scenen ble alle deres konserter i India umiddelbart avlyst av arrangørene og det lokale politiet ble tilkalt for å arrestere bandet for usømmelig oppførsel. Bandet hadde tydligvis ikke lyst til å besøke indiske fengsler og valgte istedenfor å låse døren til backstage før de rømte ut en nødutgang og kjørte seks timer vekk for å komme ut av det lokale politiets distrikt. Men galskapen var ikke over med dette for ved hotellet de kom til prøvde en mann å stjele passene deres for å hindre dem i å forlate landet. Bandet valgte dermed å ta første fly vekk fra India, et fly som tilfeldigvis brakte dem til Berlin. I Berlin hadde bandet plutselig mye tid til overs og valgte å bruke denne til å lage et nytt prosjekt sammen med King Khan og BBQ (aka Mark Sultan) og det er dette prosjektet som har blitt The Almighty Defenders. -Bjørn

tUnE-yArDs - Sunlight

tUnE-yArDs er musikkprosjektet til Merril Garbus, en jente som ved hjelp av en digitalopptaker, en studenthybel og god tid har greid å trylle frem en fantastisk låt som bringer sammen elementer fra så godt som alle sjangere fra lo-fi via blues og over til ska og reggae. Dette er DIY-musikk av høy kvalitet noe også plateselskapet 4AD innså da de nylig (17. aug) valgte å gi ut platen hennes "BiRd-BrAiNs". -Bjørn

Nite Jewel - Want You Back

Nite Jewel er artistnavnet til Ramona Gonzales, som deler tiden sin mellom to av de hippeste plateselskapene en artist kan gi ut musikk på, nemlig No Pain In Pop og Italians Do It Better. Nå er hun aktuell med en EP ved navn "Want You Back" på Italians Do It Better, hvor tittellåta foreligger både på engelsk og på spansk. Nite Jewels musikk er en blanding av svevende vokal, catchy rytmer og funky basslinjer, og kombinasjonen har sjelden funket bedre enn på "Want You Back". 11. september spiller hun i Oslo, på Blå, og der anbefales det å møte opp. -Rikke

AU - Ida Walked Away

Hvem er denne Ida som gikk sin vei? Vi veit ikke, men at denne nye låta fra AU er skrekkelig fin er det ingen som helst tvil om. Noen har sagt: "Som om Justin Vernon (Bon Iver) møter The Velvet Underground"! Ja? Sjekk om du syns det stemmer sjæl. Vi veit bare at det er mer av det samme av det vi liker så godt med AU - lag på lag med lyd, fin stemme og små overraskelser underveis. Og det beste? AU slipper plata EP'en Versions i høst med konsertversjoner av gamle sanger og noen nye låter, og de har den med så du kan kjøpe den når de kommer for å spille på Klubbscenen, Chateau Neuf den 8. september. -Anne

JJ - Things Will Never Be The Same Again

Det er old news at svenskene lager bedre musikk, eller kanskje bare annerledes?, enn oss nordmenn. Idéen om at band skjuler sin virkelige identitet er vi derimot ikke lei ennå (herregud, Slipknot er bare så sjukt artige og kule da!). Det er dét JJ gjør nemlig. "Jules et Jim", som er forlengelsen av JJ-navnet, er fra Sverige og kanskje det mest myteomspunne bandet til platebolaget Sincerely Yours. Plateselskapet huser folk som The Tough Alliance (hvorfor nekter dem å spille live om dagen, mon tro?), The Embassy og Pacific, men det er dette nyeste tilskuddet som får all oppmerksomheten om dagen. Dagsavisen klinka, via det duggfriske skribent-tilskuddet Rannveig Falkenberg-Arell, til med flott og god anmeldelse av plata "No. 2" tidlig i sommer, og vi henger oss bare på. Låta "Things Will Never Be The Same Again" har mye av det gode fra The Tough Alliance; hoppende lopperytmer, ekkovokal og basslinjer som hører hjemme på mørke klubber. Det er kanskje ikke strengt nødvendig å vite akkurat hvem folka bak er, når jeg tenker meg om. Det holder å høre på produktet. -Kjetil

Johnny Johnson & The Bandwagon - Breakin' Down The Walls of Heartache

Johnny Johnson & The Bandwagon var en northern soul gruppe i samme gate som The Foundations og Brotherhood of Man. Til tross for at de var så og si ukjente i sitt eget hjemland (USA), gjorde de det jevnlig bra på topp 40 hitlistene i England på slutten av 60- og begynnelsen av 70-tallet. Konsekvent turnering og promotering av singlene deres sørget for å holde populariteten og interessen oppe på ungdomsklubber og dansegulv. Til tross for gruppas popularitet har det aldri blitt gitt ut en legitim CD av gruppas beste øyeblikk før nå. Kent's nye samleplate (Breakin' Down The Walls of Heartache - The Best of Johnny Johnson & The Bandwagon (1968-75)) plukker det beste av deres innspillinger på plateselskapene Epic og Bell, og inkluderer alt fra hits til nesten-hits og diverse album-spor. -Even

Lightning Dust - I Knew

Fra Vancouver i Canada kommer Lightning Dust, som er Amber Webber og Joshua Wells. De spiller egentlig i Black Mountain, men på si sniker de seg unna den langhåra hard rock'n'rollen som bedrives der. På deres nye plate Infinite Light slipper de inn sola og spiller fengende pop som preges av Ambers herlige stemme og hang til å utforske hvor lenge vibratoen holder. De skal også ha fått lånt seg et gammelt Steinwaypiano under innspillinga av albumet, og hamringa på det setter standarden for plata. Det er intense, svulstige ballader og mer klappevennlige popsanger. I knew er den mest catchy låta på Infinite Light og passer perfekt til rask bilkjøring, evt en trikketur, for de som ikke driver med førstnevnte. -Mari

The Big Pink - Dominos

The Big Pink kan lett bli den neste hypen (oh no!). Britene Robbie Furze og Milo Cordell har så langt lyktes med å skape bloggeblest med sin techno-rock-pop-sound. En ikke uvanlig døgnflue-miks. Men hei, den første singelen "Dominos" er like catchy som oppskriften lover, og med noen ekstra heftige beats i en masse av synther kan det sjelden slå feil. Om det kommende debutalbumet A Brief History of Love følger opp som helhet gjenstår å se når det slippes på 4AD 22. september. Enn så lenge kan du sjekke ut videoen til "Dominos", featuring eksploderende isskulpturer i slow-motion. -Ann Kristin

No Age - You're A Target

6. oktober slipper No Age, California-kongene av støypop, EP'en "Losing Feeling" på Sub Pop. Men allerede forrige uke kunne du laste ned "You're a Target", et av de fire sporene på EP'en, fra blant annet Sup Pops nettsider. Og ut fra det man kan høre på "You're a Target" er det enda mer poppa og tilgjengelig materiale fra No Age denne gangen. Låta er ikke bare sykelig fengende, den har til og med et catchy refreng! Spiller på Betong 23. oktober! -Anne