A-Lista

A-LISTA: Twin Shadow - Castles In The Snow (NY)

Twin Shadow er aliaset til Brooklynbaserte George Lewis Jr. I mangel på inspirasjon dro han nylig til Berlin for å lete i arven etter David Bowie og Kraftwerk. I hans egne ord var denne opplevelsen veldig cinematisk, og når han kom tilbake til Brooklyn sto det veldig klart frem for han hva han ville gjøre. Et konkret resultat av dette er "Castles In The Snow". En glimrende electropop-låt, hvor gitaren balanseres perfekt opp mot mot synthen, og som sammen med Lewis' harmoniske vokal skaper et svevende og drømmende lydbilde. Twin Shadow slipper både en 7", en EP og debutalbumet på Chris Taylors (Grizzly Bear) Terrible Records i løpet av året. -Thomas

B-LISTA: The Megaphonic Thrift - Talks Like A Weed King (NY)

The Megaphonic Thrift slapp i fjor høst sin debut EP A Thousand Years of Deconstruction. Nå er debutalbumet på trappene og bandet får mer og mer oppmerksomhet hvor enn de beveger seg. Noe hele fire konserter under bransjefestivalen by:Larm beviser. I mars står i tillegg tre opptredener for tur på viktige South By South West-festivalen. Og hvem kan vel motstå TMT's fengende og psykedeliske støyrock? Sammenligningen med støykongene Sonic Youth er aldri langt unna når musikken deres skal beskrives, og det med god grunn. Men hvem bryr seg egentlig om halvveis rip-offs når det de serverer oss er melodiøse, perfekt oppbygde låter med masse deilig feedback. "Talks Like a Weed King" er fra det kommende albumet Decay Decoy. Vi gleder oss til resten. -Ann Kristin

B-LISTA: Caribou - Odessa

Når Daniel Snaiths femte fullengder Swim kommer 19. april markerer det ti års fartstid som plateartist for Canadieren som i 2004 ble dømt i rettssak til å bytte artistnavn fra Manitoba og valgte seg navnet på det monumentale kronhjortdyret. Han kom med sitt til nå mest kjente sprell i 2007 med den svevende, akutt elektroniske Andorra, som fikk prydet peishylla med anerkjente Polaris Music Prize. På første smakebit fra Swim høres Caribou ut som en blanding av Hot Chip anno The Warning og Erlend Øyes elektroniske flørt med Røyksopp. -Aleksander

B-LISTA: The Soft Pack - C´mon

San Diego-kvartetten The Soft Pack har holdt på siden 2008, men da under navnet The Muslims. De har av praktiske årsaker nå valgt å bytte navn, og C´mon kommer fra deres første utgivelse under det nye navnet. The Soft Pack spiller to minutter lange skranglelåter, og henter inspirasjon fra 60-talls garage, 70-talls punk og 80-talls collegerock. The Replacements og Fleshtones kan trekkes frem. Låta C'mon er på ingen måte nyskapende, og både tittelen på låta og refrenget er nesten pinlig lite oppfinnsomt. Men hvem bryr seg? Den eneste agendaen her, er at det skal være moro, gi gode vibber og at man skal synge med. Og det klarer de fint! -Magnus

B-LISTA: Joanna Newsom - '81

Hun blir sammenlignet med Kate Bush og Björk, men Joanna Newsom er noe ganske særegent. Instrumentet hun bruker er ikke singer-songwriterens standard, gitar eller piano, Newsom er klassisk skolert harpist! Dessuten synger hun med en umiskjennelige vakker ungepikestemme. Forrige plate var et episk storverk med fullt orkester og lange suiter. De låtene som har lekket fra det kommende trippelalbumet Have One On Me tyder på at vi denne gangen får en mer radiovennlig Newsom. ”81” er en kort låt med kun harpe og vokal, men Newsom behøver ikke mer for å lage fantastisk musikk. -Andreas

B-LISTA: Tre Små Tøser - I Mitt Hjerte

Vulgær og kynisk dametrio. I disse dager mest aktuelle med sitt By:Larm-plukkede ska-alibi Razika, et band som også spilte på Novafest 2009. Angivelig skal disse tre damene ha blitt nødt til å legge den vordende hip-hop-karrieren på vent til etter Oslos februarmusikksirkus, etter å ha blitt stjerner over natta som resultat av et par konserter i hjembyen. "I Mitt Hjerte" høres ut som åndssvakt fylleskrål over mash-up av en av Mette Marits mest intime syreopplevelser og droningen av t-bane-dører som nekter å lukke seg på minuttvis blir stående å pumpe frem og tilbake. I møte med dagliglivets grusomheter har Tre Små Tøser definitivt livets rett. -Aleksander

B-LISTA: REDD - Fear (NY)

Det begynner å samle seg opp latterlig mange bra band i Oslo av det mer hardtslående slaget. Et av de som fortjener oppmerksomhet er REDD (tidligere Terror Horror) med medlemmer fra bl.a Manhattan Skyline og Kaospilot. Inspirert av "Oslo", "bråk", "sinne", "popmusikk", "kule folk" og "kjipe folk" lager de mørk og pessimistisk crust-punk-inspirert hardcore. Vokalist Kristi Faye-Lund skriker livet ut av seg, på en måte du ikke glemmer så lett. Låta "Fear" er henta fra EP'en Demotæijp. Det er aggressivt, det er raskt og det er innmari catchy. -Ann Kristin

B-LISTA: Woods - I Was Gone (NY)

Lo-fi folk/psykedelia/støy bandet Woods ga ut den glimrende platen Songs to Shame i fjor og er nå klare med nytt materiale. "I Was Gone" er b-siden på en 7" som er ute på Woodsist nå, hvor lydbildet fra fjorårets plate i stor grad følges opp. Her kombineres gitar-folk og vokalharmonier med lo-fi estetikk, som gjør at det hele umiddelbart høres ut som noe som er spilt inn på en kassettspiller på soverommet. Likevel er det en klarhet over lydbildet som gjør at instrumentene ikke forsvinner i en grøt av støy. En enkel taktfast trommerytme og tamburin skaper et jevnt driv hvor de jammende gitarene og vokalen bygger opp låten, før det hele kommer til en brå stopp før to minutter er passert. I Was Gone er helt klart en låt du må høre om igjen mange ganger. -Thomas

A-LISTA: A-laget - Holder Meg Tørr (NY)

A-Laget består av rapperne Pete`n, Vågard og Girson samt Dj Boge som holder til på plateselskapet NMG/G-huset . De er fra Bergen og har holdt på sammen siden 2006. A-Laget har nettopp sluppet gratis mixtapen Nokke Feita vol 2 som består for det meste av jacka beats, men også produksjoner fra bl.a Big Ice og H*kon. Tekstene er for det meste typisk bergensk griseprat om damer og andre gleder i livet. På låta "Holder meg tørr" medvirker i tillegg Dj Teddy Touch som holder en høy stjerne i det bergenske hiphopmiljøet. -Christian T

A-LISTA: Civil Civic - Stacks ON (NY)

Civil Civic er en australsk duo, bosatt delvis i London og delvis i Barcelona. De lekka en fantastisk låt på sensommeren i fjor, og nå er de straks ute med sin debutkassett 1. Fra den kommer låta "Stacks ON", med kazoo i steden for vokal, herlig distortion og et driv som gjør at du antagelig kommer til å danse deg støl eller sprenge høytaleren. Antageligvis begge deler. Civil Civic er så distinkt lo-fi, at de ikke en gang gidder å lage videoer til låtene sine. Du må innbille deg det selv. Personlig anbefaler de et beach party som blir truffet av en tsunami, eller en pilot som søler mojitoen sin utover kontrollpanelet i lufta og forårsaker total kortslutning. Se ikke bortifra en Oslo-gig mot slutten av mai! -Magnus

A-LISTA: Kollwitz - Dispirit (NY)

Kongene av norges hardcorehovedstad Bodø? Kollwitz er sannsynlige til å sikre denne posisjonen med debutalbumet Like Iron I Rust (dog de bor i Oslo). Bandet ble starta i 2006 og har medlemmer fra hardcorebandene The Spectacle og Beyond the Fences. Hardcorerøttene viser seg i den desperate screamo-vokalen, men tempomessig er det ikke altfor mye som minner om hardcore. Albumet rusler seigt av gårde, men med en dynamikk mellom låtene som limer øra til headsettet. Det er nok kanskje sjangerblandingen som er grunn til denne dynamiske atmosfæren. Et episk lydbilde konstruert av elementer fra metal, doom og post-rock gjør denne plata til en oppslukende lytteropplevelse. Sjelden er følelsen av melankoli og depressivitet fra et album følt så oppløftende. -Ann Kristin

A-LISTA: Retro: Cap'n Jazz - Little League (NY)

Cap'n Jazz holdt på i første halvdel av 90-tallet og bidro trass sin obskuritet til å forvandle emo-sjangeren fra en fullstendig obskur punk-subsjanger til en mer akseptert, avantgarde form for indierock. Etter en mengde singler og bidrag til emo/indie kompilasjoner, slapp de i 1995 sitt første og eneste album - Shmap'n Shmazz. De fem purunge herrene fra Illinois fikk aldri noe særlig oppmerksomhet utenfor Midtvesten og kort tid etter albumslippet gikk de hver sin vei for å danne fantastiske band som American Football, Joan of Arc, Owls og The Promise Ring (sistnevnte ble et av 90-tallets største emoband - ligg for guds skyld unna alt bortsett fra de to første platene). Disse gikk det bedre med. Cap'n Jazz ble et word of mouth-fenomen og deres dårlig distribuerte utgivelser ble samleobjekter. I 1998 slapp Jade Tree samleren Analphabetapolothology som brakte bandet til et langt større publikum. Musikken kan kanskje best beskrives som en slags arty punk-pop og rommer på et vis alle elementene vi finner i medlemmenes senere prosjekter. Pop-punken og collegerocken til Promise Ring, samt de snirklete, postrock-gitarene og trommene til American Football og Owls. I tillegg kommer det progressive hardcore/screamo elementet - emosjangerens tidligste røtter. Like fullt er det kanskje Tim Kinsellas smått surrealistiske, emosjonelle tekster og særegne, litt naive vokal som først fanger lytterens oppmerksomhet. Onsdag 17. februar kunne man lese at bandet gjenforenes for konserter til sommeren. Kanskje ikke så dumt, sånn rent økonomisk. I disse 'Cap'n Jazz-core-revival-tider' kan man finne fans i de aller fleste 'post-ditt-eller-datt' sjangre. 15. juni utgis en utvidet utgave av Analphabetapolothology på vinyl. -Andreas

A-LISTA: Sonny & The Sunsets - Heart of Sadness (NY)

San Francisco blir kanskje ikke nevnt like ofte som Brooklyn og LA når hippe amerikanske indieband omtales, men byen har en blomstrende musikkscene med blant annet band som Brilliant Colors, Thee Oh Sees, Grass Widow, The Sandwitches og The Fresh and Onlys. Variasjonen er stor, men et visst nostalgisk syn på garasjepop fra 60-tallet, en forkjærlighet for det litt rufsete og småpunka, og et skranglete lydbilde går igjen hos flere av de nevnte bandene. Og nå har SF-selskapet Secret Seven Records samla det beste fra San Francisco-scenen akkurat nå på en samleskive som heter In A Cloud: New Sounds from San Francisco, som kommer ut 2. mars. En av artistene som er med er Sonny Smith, eller Sonny & The Sunsets som bandet heter. De spiller digg solskinnspop med referanser til det nevnte 60-tallet. Det er akkurat så vindskeivt, tilbakelent, hjemmesnekra og syrete som vi helst vil at et rotekte San Fran-band skal være. -Anne

B-LISTA: Serena-Maneesh - I Just Want To See Your Face

Det er fire og et halvt år siden Serena-Maneesh sitt debutalbum kom og siden da har støypophungrige fans venta på neste plateslipp. Nå har endelig bandet krabbet frem i lyset igjen og presentert materiale for en ny Serena-epoke. 22. mars kommer det etterlengtede oppfølgeralbumet S-M 2: Abyss in B Minor. Med 120 Days' Ådne Meisfjord på synth beveger bandet seg kanskje litt mer mot et elektronisk og industrielt landskap, noe som kommer godt til syne i “Ayisha Abyss”, en av de nye låtene fra plata. “I Just Want To See Your Face” derimot er Serena-Maneesh på sitt mest poppa og minner i så måte om deres tidlige sound på EP'en Fixxations. Vi gleder oss uansett til en myriade av ekstatiske og støyete lydvegger i nær framtid. -Ann Kristin

A-LISTA: The Radio Dept. - Heaven's On Fire (NY)

Svenske The Radio Dept. har holdt det gående siden 1995 med en hel masse EPer, og samleplater under beltet. To album har de også rukket å gi ut, og det tredje albumet kommer 21. april med det niftige navnet Clinging To A Scheme, som utgis av et av de fineste indie-lablene i Sverige, nemlig Labrabor. En label de forøvrig deler med sterke navn som [Ingenting], og Suburban Kids With Biblical Names. Den første smakebiten fra det nye albumet heter "Heaven's On Fire", og starter med et sitat av støy-legenden Thurston Moore fra Sonic Youth. Et sitat som forøvrig sendte mine tanker flyvende til Iggy Pop-sitatet som blir brukt i åpning-sporet på "Come On, Die Young" av Mogwai. Et sterkt sitat som setter tonen veldig bra. Når da dette sitatet blir punktert etter 8 sekunder med en av de deiligste synth-hooksene undertegnede har hørt på en god stund, og låten eksloderer i en herlig miks av disco-elektro og indie-pop, koser jeg meg stort. Og det bør jaggu meg du også -Knut K.