- Psykologer må være forsiktige med hvordan de setter i gang behandlinga, sier Joar Halvorsen.

Han er psykolog og doktorstipendiat ved NTNU på posttraumatisk stresslidelse (PSTD). Han sier at psykologisk behandling like i etterkant av traumatiske hendelser for de fleste ikke vil ha noen effekt. Tvert i mot, tidlig psykologisk krisebehandling kan i noen tilfeller gjøre pasientene dårligere.

Negativ eksponering
Halvorsen mener det spesielt er noen av metodene psykologene jobber med, som kan ha negavtiv effekt på pasientenes bedring.

- Hos psykolog jobber man ofte med behandling gjennom eksponering, altså gjennom å gå gjennom traumer. Skjer denne typen eksponering for tidlig, kan det gjøre vondt verre, sier Halvorsen.

Støttesamtaler hjelper
Han skiller mellom terapautiske samtaler med psykolog, og oppfølging fra psykiatriske sykepleiere, og mener traumeutsatte kan ha bedre utbytte av kun å benytte seg av sistnevnte.

- Forskjellen kan være stor, og støttebehandlingen har ikke samme struktur. Man får råd om hva som er gode mestringsstrategier, og får høre at det kommer til å gå okei, sier han.

Han mener de psykiatriske sykepleierne er minst like godt rustet som psykologene, og mener mener psykologene må være mer forsiktige.

- Psykiatriske sykepleiere på overgrepsmottakene har bedre kompetanse på å ivareta voldtekstofre i en tidlig fase, enn psykologer som ikke har spesialkompetanse på feltet, sier Halvorsen.

Ødelegger naturlig helingsprossess
Det er internasjonal forskning på posttraumatisk stressyndrom (PTSD) som er bakgrunnen for Halvorsens uttalelser. Og det er kun de som har fått bekreftet diagnosen kronisk PTSD som vil ha effekt av traumebehandling.

- Den første uka etter overgrepet vil nesten alle ha symptomer på PTSD. Men symptomene går over av seg selv, og etter 1-3 måneder har halvparten blitt bedre av seg selv, sier Halvorsen.

Ingen vet ennå hvorfor noen tar skade av å motta for tidlig behandling, mens andre ikke gjør det. Men de tror behandlingen kan forstyrre en naturlig helingsprossess.

- Det finnes en styrke og heling hos enkeltmennesket. De fleste vil ikke ha behov for behandling, sier Halvorsen.

Også Utøya-ofrene bør vente
Han sier at det samme gjelder for ungdommen som opplevde Utøya-tragedien på nært hold.

- Jeg har ikke vært direkte involvert i oppfølginga av Utøya, men forskninga kan generaliseres til både voldtektsofre og til de som var på Utøya.

Mange har også stilt spørsmål rundt om kriseapparatet i Norge har vært godt nok etter 22. juli. Halvorsen anslår at 30 prosent av de som var på Utøya vil ha behov for profesjonell hjelp, og viser til internasjonal forskning.

- Det viser at færre av de som var på Utøya vil utvikle PSTD, enn ofre etter voldtekt, avslutter han.

Foto: Flickr.com/Vincepal, Creative Commons 2.0