Vi er inne i den fineste tida for fotballentusiaster. De store ligaene i Europa har nettopp starta opp igjen, spillere er henta inn og solgt, trenere har fått sparken og andre har kommet. Et nytt stadion er kanskje bygd, og klubber som aldri har spilt i toppdivisjonen er klare for å spise kirsebær med de store. Forventningene er enorme, så også i Italia. Her følger en gjennomgang av Serie-A slik vi tror det går.

Artikkelen er skrevet etter to omganger av serien, mens lydklippa skriver seg tilbake til før sesongstart. I teksten under er det tatt visse hensyn og enkelte tips i lydform står ikke lengre i tekstform, men i det store og det hele er vurderinga lik.

Serie-A er godt i gang. To runder er spilt og vi har vært vitner til flere overraskelser. Chievo leder overraskende med full pott og lag som Milan, Inter, Roma og Juventus har alle avgitt poeng. Juventus og Roma har sågar bare tatt ett av seks mulige poeng, noe som må sies å være skuffende siden de har hatt en forholdsvis enkel start. Stang ut hadde som nevnt en spesialsending fra Blindern om den italienske seriestarten, der vi presenterte tips for årets sesong. Med meg på dette hadde jeg Frode Danielsen fra www.asroma.no og Tom Iversen fra Terzotempo.no

Tre deler
Vi delte tabellen i tre deler: Topp, midtsjikt og bunn. Gruppa med middelhavsfarere er nok i største laget, men Serie-A er tradisjonelt en jevn liga der få poeng kan gi store utslag på tabellen. Det kan se ut som vi har bomma med enkelte lag. At Chievo allerede har tatt seks poeng var ikke med i vårt regnskap. Vi spådde en tøff sesong for klubben fra utkanten av Verona. Andre vi har spådd en hard sesong har også overraska positivt.

Cesena er et av disse laga. Selv om nykommerne har møtt både Roma og Milan står sjøhestene med hele fire poeng hittil. Veldig sterkt av klubben som spiller sin første Serie-A sesong på 20 år. Vi har også spådd en lang sesong for de to andre nykommerne, Bresica og Lecce. Begge har innkassert sine første trepoengere mot europacupjagende Fiorentina og Palermo.

En annen klubb vi plasserte langt ned er Bari. Undertegnende har hatt gleden av å se hanekyllingene spille to kamper i år, og har latt seg imponere av prestasjonene til det hardtarbeidende laget fra sørøst. Uavgjort borte mot Napoli og seier hjemme mot Juventus, gjør at jeg nå tror Bari vil klare seg i Serie-A med god margin.
En klubb som kommer til å slite mer er Bologna. De fikk en positiv start med poeng mot Inter i premieren, der keeper Viviano imponerte stort. Klubben sparka derimot treneren en dag før seriestart. Sånt gir ikke tillitt, og den gamle storheten kan fort måtte bite i det sure eplet.

Her kan du høre hvordan vi tror nedrykkskampen kommer til å fortone seg i årets sesong:

Midten:
Mellomsjiktet er stort. Vi tror lag som Parma, Udinese og Lazio vil vake i ingenmannsland. Dette begrunner vi med at de har stor erfaring fra Serie-A og at de har habile tropper. Se for eksempel opp for Parma, som bytta trener med Udinese før sesongen. Med Pasquale Marino som trener forventer vi et offensivt lag.

Angrepsspill blir det på Sardinia også. Cagliari sjokkerte nylig ved å banke Roma 5-1. Trener for klubben er arkitekten bak Cesenas opprykk, Pierpaolo Bisoli. Selv om Cagliari har et spennende lag klarer vi ikke helt å se at de vil rade opp med seiere. Mye av det samme kan også sies om Catania. Klubben som hører til på Sicilia har klart å holde seg i Serie-A i fem sesonger nå, og vi tror på fornya kontrakt.

Litt lengre opp:
Lag som Sampdoria, Palermo, Fiorentina og Napoli setter vi litt over midten. Med Viola (Fiorentina) er det enkelte usikkerhetsmoment, Jovetic som i fjor senka Liverpool, er langtidsskadd. Firenzeklubben er tynne i angrep og flere skader tåler de ikke før det kan få drastiske konsekvenser. Sampdoria var den store overraskelsen i fjor. Borte er trener Luigi Delneri. Ny mann i sjefsstolen er Domenico di Carlo som kommer fra to gode sesonger med Chievo. Om il Doria kan leve opp til fjoråret gjenstår å se, men vi stiller oss tvilende.

Stadio Luigi Ferraris som Sampdoria og Genoa deler

Napoli er et lag som krydrer Serie-A. Med sine fanatiske fans er klubben et godt bilde på den galskapen som regjerer i italiensk fotball. Spillere som Marek Hamsik og Ezequiel Lavezzi gjør dette til spennende tider for klubben som er den eneste klubben fra sør som kan skryte av å ha vunnet seriemesterskapet (86/87). Vi tror Napoli biter godt fra seg og vil være nære en plass i Europa ved sesongslutt.

Palermo er kjent for å ha en gal president, Maurizio Zamparini, som sparker trenere like ofte som andre bytter sokker. Han har blant annet sparka en og samme trener tre ganger. Nå har han i snart et års tid latt Delio Rossi styre tømmene i mafiaøyas beste fotballklubb. Hvor lenge han blir sittende er umulig å vite, men en kan være sikker på at Rossi må finne seg et annet levebrød om resultatene går de rosa imot.

Det knytter seg store forventninger til Genoa. De røde fra Genova har brukt sommeren aktivt på å hente inn nye spillere. Profilerte spillere som Rafinha og Luca Toni er henta inn, i tilegg til portugiserne Miguel Veloso og Eduardo. Eduardo var god i VM, men viste seg mer menneskelig mot Norge sist. Hvordan han og de nye folka gjør det i Genoa er ikke lett å si. For meg med sympatier for Sampdoria håper jeg at det har blitt for mange nye navn på kort tid i Genoa. Klubben er likevel en klar kandidat for å kvalifisere seg til Europaligaen.

Hør mer om disse laga her:

Topp 4:
Toppen av Serie-A vil bestå av de gamle traverne Juventus, Roma, Milan og Inter. Juventus hadde en fæl start der «nye Juve» tapte fullt fortjent borte mot Bari. Så fulgte helgas fantastiske 3-3 kamp mot Sampdoria der Juve var skrekkelige før pause, men fantastiske etter hvilen. Klarer de å være mer stabile kan det bli bra. Dessverre for Juventus er Gianluigi Buffon skadet. Selv om hans erstatter, Marco Storari, er en herlig keeper, så vil det merkes når verdens beste keeper er skadet. Juve har forsterka seg offensivt med Milos Krasic og Fabio Quagliarella. Ting tyder på at et hamskifte er på gang hos Den gamle dame, men ting tar tid. 4. plassen virker mest sannsynlig for Juventus denne gang.

Marco Storari her for Sampdoria i vår

Roma har hatt en svak start, men med så mye kvalitet som den stallen besitter er det altfor tidlig å blinke med blålysa etter to kamper. Totti og Vucinic i form er en håndfull for samtlige forsvar, og hovedstadsklubben som var så nære konfekten i fjor tror vi kommer snart.

AC Milan har også et hamskifte på gang, spesielt gjelder dette i angrep. For med Ronaldinho, Ibrahimovic, Robinho og ikke minst Pato på topp lukter det mange mål av Silvio Berlusconi sitt lag. En kan derimot spørre seg om disse navna er henta inn uten tanke på at de skal utfylle hverandre. Det virker unektlig som at ledelsen har tatt for mye Møllers tran når den ene angrepsstjerna etter den andre blir henta inn, mens gamlehjemmet på midtbanen består. Det skal sies at hverken Robinho eller Zlatan var klare for Milan da vår sending ble tatt opp, men vi var likevel optimister på Milans vegne. Etter at disse to ankom klubben har ikke denne optimismen blitt svekka.Vi tror Milan tar sølv i år.

Vi tror Internazionale tar sitt femte gull på rad. Inter har de siste åra tatt tilbake tronen i både italiensk og europeisk fotball. Borte er derimot geniet José Mourinho. Han er bytta ut med Rafael Benitez som hadde en opp og ned-karriere i Liverpool. Benitez har hatt store resultater med Valencia og Liverpool, men i begge disse klubbene har han vært i en utfordrerposisjon. Hvordan han takler favorittstempelet gjenstår å se, men vi tror det fort kan bli mange ettmålsseiere. Inter er en mester i å demme opp for motstanderne, og dette tror vi kan bli utslagsgivende for at Milanoklubben tar nok en Scudetto.

Hvorfor Italiensk fotball?
Hvorfor skal man så følge med på dette? Undertegnende har ikke hatt en stor interesse for italiensk fotball tidligere. De siste åra har jeg fått opp øya for hva som rører seg i denne ligaen. Det er en egen sjarme, en sjel du savner i for eksempel Premier League. Det er uinteressant å diskutere hva som er best, det blir som å rangere dine egne barn, men det er heva over en hver tvil at italiensk fotball har fantastiske fans og spillere. Jeg har lært meg å sette pris på 40 år gamle målmenn med tynt hår, stålblikk og fantastiske redninger.

En annen som nok overgår meg i sin interesse for Italia og italiensk fotball er historikeren John Foot, som vi møtte i februar. Hør hva mannen bak «Calcio – A history of Italian football» elsker med italiensk fotball her:

Piacenza sin kommunale stadion. Lite folk, men med sjel

En oppfordring til slutt: Prøv Serie-A!
Sjarmen med keepere som Marco Storari, Gianluigi Buffon og Francecso Antonioli er vanskelig å beskrive, så få det med deg!

P.S
Stang ut skal holde et blikk på italiensk fotball i hele høst så titt innom snart igjen for mer italiensk stoff.
Sjekk gjerne også ut Frode og Tom sine nettsider.
www.asroma.no der du får vite det som er verdt å vite om Romas røde hær.
Terzotempo.no gir deg referater og kommentarer til hver omgang av serie-A.