Regi: Brad Bird
Med: Tom Cruise, Simon Pegg, Jeremy Renner, Paula Patton, Léa Seydoux, Michael Nyquist
Lengde: 2 t. 13 min
Nasjonalitet: USA

I forsøket på å stoppe en internasjonal terrorist (Michael Nyquist) fra å starte atomkrig, går en aksjon i Moskva katastrofalt feil. En bombe sender Kreml til himmels og skylden legges på agent Ethan Hunt (Cruise) og hans agent team. Når IMF blir avviklet med umiddelbar virkning, må Hunt og de andre må gå under jorden for å renvaske sitt eget navn. Samtidig tikker klokken sakte mot global krise.

I den fjerde filmen i Mission: Impossible-serien, er det Brad Bird (The Incredibles, Ratatoille) står ved roret, i det som er hans første live action spillefilm. Bird sikter høyt og med stor fallhøyde, men når jeg nå ser resultatet, kan jeg puste lettet ut!

For en debut!

Der Brian DePalma åpnet ballet med en elegant muldavarpjakt, fortsatte John Woo med en høyoktansk actionballett og J.J. Abrams tilføyde en ny dybde til serien ved å inkludere Hunts kone. Alle satte sine unike og preg på filmene. Bird låner det beste fra de tidligere filmene og opprettholder samtidig tradisjonen med en frisk og orginal actionthriller.

Tom Cruise, akkompagnert av Paula Patton, Simon Pegg og Jeremy Renner

Det er ingen tvil om Bird kommer fra. I likhet med The Incredibles, er Ghost Protocol fartsfylt, leken og ulidelig spenennde. Fra start til slutt går det i et forrykende tempo. Samtidig holder han det kontrollert, selv når det koker som verst på lerretet. I stedet for å falle i fella med intensiv og kjapp klipping, lar han spetakkelet bli en visuell og pumpende nytelse. Og særlig er det én scene i Dubai hvor Bird briljerer.

Minneverdige øyeblikk
Legg et noe forglemmelig plot til side. Dette er underholdning på sitt beste. I god Mission: Impossible-ånd, så inneholder filmen sekvenser som virkelig tok pusten fra meg. Etter å ha klamret seg til høyhastighetstog i første film, friklatret i Cran Canyon i andre og overmannet Shanghais høyeste tårn i tredje, er det rett og slett på sin plass at Cruise nå går løs på Burj Kalifa, verdens høyeste bygg i Dubai,.

Ikke bare er det godt å se at også Cruise selv blir skjelven i buksa av å klatre på glassplater 800 meter over bakken. Dette er også så virkelighetsnært forseggjort at jeg selv fikk en vond klump i halsen av høydeskrekk der jeg satt i kinomørket. Bird tar seg masse tid til å la publikum få sitte som en flue på skulderen til Cruise, mens han begynner å glippe i taket. Og uten at jeg kunne ense et snev av CGI, kan jeg ikke annet enn å tro at Cruise faktisk befant seg utenfor vinduene på Burj Kalifa.

Når alt annet er gjort før, sett inn en sandstorm, så blir jakten plutselig interessant igjen!

Selv om Ghost Protocol kanskje ikke har øyeblikk som kan måle seg med enerens elegante og smått så legendariske innbrudd i CIA, skilter allikevel med nyskapende og friske idéer som sjangeren så sårt begynner å gå tom for.

Dette innebærer blant annet en intens katt og mus-jakt i sandstorm, et snedig utbrudd fra et russisk fengsel og velkoreografert slossing midt i Volkswagens bilfabrikk. Ikke minst satt det inntrykk når Hunt, utkledd som russisk general, sniker seg inn i Kremls arkiver ved hjelp av en illusjons-duppedings, som lurer vakten til å tro at gangen han sitter i faktisk er tom.

Agent Tom Cruise
Man kan si mye om Tom Cruise, men som agent Ethan Hunt er han helt klart på sitt aller beste. Han tar tydelig rollen dypt seriøst, og samtidig med et glimt i øyet. For fjerde gang utgjør han selve hjertet av filmen, men denne gangen også godt hjulpet av laget rundt.

Simon Peggs (Shaun of the Dead, Hot Fuzz) karakter Benji har fått en større rolle enn sist og funker helt fint som filmens humoristiske figur, selv om det til tider kan bli litt mye for filmens beste. Jeremy Renner (The Hurt Locker, The Town) avlaster Cruise ved å ta sin del av actionstøyten, men bruker også mye tid på en unødvendig bihistorie. Paula Patton (Dejá Vu) er kanskje heit, men som den dama kan slå fra seg! Henne vil jeg se mer av i actionfilmer i framtiden.

Kurt Hendricks, en spenennde skurk som jeg aldri rakk å bli kjent med.

Michael Nyquist (Millenium-trilogien) spiller Kurt Hendriks, filmens stormannsgale skurk. Det er ingen tvil om at han gjør en god figur som slemming, men han får dessverre altfor lite rom å spille på. Til det blir spetakkelet og underholdningen prioritert. Savnet av en verdig motstander og minneverdig bad guy, gjør at filmen aldri når helt opp.

Mission: Impossible – Ghost Protocol holder seg unna alt fjas og tull som Hollywood gjerne har tydd de senere årene for lage nyskapende action. Det er ingen superhelter, ingen reise i drømmer og ikke noe overnaturlig. Tradisjonen tro er Ghost Protocol en god, gammeldags actionfilm med et fantastisk glimt i øyet.

Jeg ser gjerne både en retur for Tom Cruise og Lalo Schifrins deilige tema-sang en femte gang. Om det i det hele tatt finnes noen flere utfordringer igjen for Mr. Hunt.

Karakter: 8/10

(Foto og video: Filmwebs mediaserver)