Vi er på baksida av Operaen i Bjørvika: forbi caféer, brasserie og scener, der hvor publikum sjelden tar turen. Her bak avlegges det ukentlig tusenvis av arbeidstimer i presist utført håndverk. Blant dem som utfører arbeidet er Ingunn Schumann Mosand.

HØR REPORTASJEN FRA OPERAEN HER

Presist På dagtid bruker hun mye av arbeidsdagen på å finpusse parykkene til kveldens forestilling

Sjeldent håndverk

Ingunn skal bli maskør- og parykkmaker, og er for øyeblikket den eneste lærlingen i faget i Norge. Maskørfaget er ett av i alt 45 håndverksfag som i dag er vernet, fordi de står i fare for å forsvinne. Flere norske håndverksfag har lenge vært utrydningstrua på grunn av lav nyrekruttering, mens maskørfaget på sin side har økt i popularitet. Da Ingunn søkte om praksisplass for ett år siden var hun én av 50 søkere.

Maskert

Faget har eksistert omtrent like lenge som opera og teater, og det er de som setter siste preg på aktørene før de entrer scenen.

– Vi ordner både hud og hår og masker og parykker og eget hår. Det er ganske variert og bredt.

Maskert kaos Verkstedet til maskørene bugner i masker og parykker, og ved siden av kaffekanna hviler avstøpningen til en middelaldrende herre.

De lærer skjønnsminke og scenesminke, samt enda mer ekstreme utgaver av sminkebegrepet. Kosmetikkbransjen kommer til kort når haka skal bli mandig som Kyle MacLachlans eller når nesa skal utstråle Gandalfsk klokskap. Tredimensjonal sminke er også en del av praksisen.

– Det er vel litt mere voldsomt her på operaen kanskje. Opera er jo litt vulgært,

Fin Willi

I de siste månedene har det meste av praksistida gått med på arbeid med den klassiske balletten Giselle. Og en av oppgavene til Ingunn har vært å stelle i stand hodepryden til Williene; brudene som døde før brylluppet, som lokker mennene med seg til dødsriket for å få dem til å danse til de dør.

Malen På veggen over arbeidspulten hennes, illustrerer en ferdig Willy hvordan hun skal se ut.

Og for å bli en ekte Willi, må danserene ikle seg en halvparykk; en hårdel som er svingt tilbake i front, og som svinger videre forbi kinnet og bak øret, hvor den til slutt går inn i en lav ballettopp. Til slutt blir den prydet med en glitrende spenne i sølv.

_ Jeg synes de er veldig fine. Jeg tror ikke alle synes de er så fine når de får dem på seg, men jeg synes i allefall de er skikkelig fine, sier Ingunn.

Infallsfag

Men hvorfor velger egentlig noen et fagfelt som mannen i gata knapt nok vet at eksisterer? Ingunn fant tilfeldigvis faget da hun satt og tittet igjennom utdanningskatalogen da hun skulle finne ut av “hva hun vil bli når hun blir stor”.

Før neste akt Mellom forestillingene må parykkene kammes, sprayes og finjusteres.

– Jeg fant et fag jeg syntes virka spennende. Og det passet veldig greit, det, sier hun og børster og sprayer videre på Williens halvferdige manke.

Å skape og kopiere

Hverdagen som maskør består i mange forskjellige oppgaver. En oppgave var å lage en aldersmaske, hvor hun skulle legge femti års ekstra livsærfaring på ansiktet til kjæresten.

70 skaller Det tok noen dagers jobb å lage personlig tilpassede skaller til de kreftsyke barna i la Boheme.

En annen oppgave kan være å lage en eksakt kopi av en annens ansikt. Forrige års lærling fikk i eksamen å kopiere Marlene Dietrichts skjønnhet. Blokking av øyenbryn og en bølgeparykk i 40-tallsstil lagd på ti dager kan skaffe et rimelig virkelighetsnært resultat.

– Man kan gjøre mye med highlight og skygge i sminke. Får man blokka bryna så skulle det være mmulig å kopiere noen ganske bra.

Mediterende småpirk

Dagene på operaen er stort sett hektiske. Når de ikke jobber under forestillinger om kvelden, jobber de med å forberede seg til nye. Og da må de gjerne sette i gang med nye parykker lagd fra bunnen av og.

Veggpryd Både pre- og postpubertale barter pryder veggene i maskørenes verksted.

Og en ny parykk krever sitt. To og to hårstråd om gangen festet til en tyllhettemtrent, ett ca. 60 timers nøyaktig utført arbeid.

– Men det kommer litt an på størelsen på hodet og. Store hoder tar lengre tid enn små hoder.