Bra Trommis

Liveradio:

Radio Novas viktigste musikkprogram oppdager, overrasker og opplyser. Et sjangerløst aktualitetsmagasin for alle som vil høre ny nisjemusikk, intervjuer med viktige artister og grundige reportasjer.

Bra Trommiser:
Simen Sjølie
Anna Norderhaug
Marit Johansen
Nicolay Woldsdal
Christian Saude
Astrid Fruugard
Yordana Jakobsen
Tuva Myhre
Christian S. Hjelkrem
Øyvin Moxness Konglevoll

Bra Trommis sendes mandager 19.00 – 20.30.

Ukens Spilleliste:

Kontakt oss: bratrommis[at]radionova[dot]no
TwitterFacebook

Hei Simen! Skrev inn noe her!

av Anna Norderhaug, torsdag 17. august, kl. 18.23

Ingress

Les mer på Bra Trommis

Sziget dag 1: Atmosfære, fest og jævla Chainsmokers

av Marit Johansen, mandag 14. august, kl. 17.17

Szigetfestivalen har allerede pågått siden onsdag, men vi var der og tok tempen i går. Det var mildt sagt overveldende.

Les mer på Bra Trommis

Fakk Øya. Vi skal til den særs inkluderende Szigetfestivalen

av Marit Johansen, onsdag 09. august, kl. 15.27

Samtidig som vanlige Oslo-folk lesker seg i deilig Øya-rus, er det noen som heller avslutter sommern sin i Øst-Europa på Sziget Festival (Sziget betyr faktisk “øya”, lol!).

Les mer på Bra Trommis

Aliens & Autotune på Kongsberg Jazzfestival

av Simen Sjølie, søndag 16. juli, kl. 17.46

Morten Qvenild, Frode Grytten og lokale jazzere fra Kongsberg i bestillingsverket «Area 51».

Les mer på Bra Trommis

80s nostalgi på Kongsberg Jazzfestival

av Simen Sjølie, onsdag 12. juli, kl. 23.30

Sløy, men litt døll og? Chick Corea Elektric Band åpnet Kongsberg jazzfestival.

Les mer på Bra Trommis

Disse konsertene burde du rekke på Roskilde

av Nicolay Woldsdal, tirsdag 27. juni, kl. 13.37

Bra Trommis' Roskilde-utsendte gir deg sine konsertanbefalinger.

Les mer på Bra Trommis

Ting Som Vi Gjør

av Øyvind Konglevoll Moxness, lørdag 20. mai, kl. 21.32

Intervju med Azfalt i studio og musikk fra bla. Peanut Holmes, Big Thief, Miya Folick og masse mer!

Les mer på Bra Trommis

Konsertuka 19-20

av Yordana Jakobsen, torsdag 18. mai, kl. 17.33

The Good The Bad And The Ugly, Cody ChesnuTT, Gang of Youths, Dårlig Vane og Jakob Ogawa er bare noen av konsertene du kan trøste deg med mens du lengter...

Les mer på Bra Trommis

Studentnyheter

Konsert: Only Connect 2017

lørdag 20. mai, kl. 23.08 · av Simen Sjølie for Bra Trommis

Mystisk anatomimusikk, levende John Cage, og eksistensiell paranoia.

Ny Musikks egen festival Only Connect arrangeres for sjette gang, og for andre år på rad avvikles hele festivalen på Sentralen. Åpningskonsertene foregår i husets storsal Marmorsalen.

Misterios Do Corpo

Ardittikvartetten (Irvine Arditti, Ashot Sakissjan, Ralf Ehlers og Lucas Fels) står for alle tre konsertene under åpningen av festivalen. De åpner med verket Misterios Do Corpo av den norske komponisten Kristine Tjøgersen (Ensemble neoN, asamisimasa). Verket er en hyllest til den brasilianske jazzkomponisten og multiinstrumentalisten Hermeto Pascoal, som har laget et stykke ved samme navn hvor han spiller på sin egen kropp. En lydløs video av Pascoal som gjør nettopp dette vises på lerretet bak ensemblet. Det er perkusiv og leken musikk vi får høre, til tider høres det ut som kvartetten etterligner lyder som pusting og dørknirking.

John Cages «Four»

Ardittikvartetten ble grunnlagt i 1974 og har fått skrevet musikk til seg av store komponister som Karlheinz Stockhausen, Iannis Xenakis og kanskje den største av dem alle John Cage. Cage skrev verket «Four» til Ardittikvartetten i 1989, tre år før han døde. Det å høre verket fremført av gruppa Cage skrev stykket til, gir selvfølgelig en ekstra dybde til opplevelsen. De senere Cage komposisjonene har mer fokus på harmoni enn de tidligere, og nærmest et fravær av rytmikk. Cage sa selv at han ikke forsto meningen med harmonikk før sine siste leveår.

Four er et veldig stillferdig stykke, som beveger seg sakte fremover. Minutter og sekunder bestemmer lengden på fragmentene av musikk i stykket, noe som betyr at musikerne spiller etter hver sin stoppeklokke. Litt over midtveis bytter musikerne noteark. Four gir en følelse av noe seriøst og litt melankolsk, på tross av at denne musikken ikke er lagd med noen intensjon om å skape bestemte følelser. Cage komponerte som kjent gjennom bruk av den eldgamle kinesiske orakel-boken I Ching og tok så og si ingen avgjørelser selv.

Everything is Important

Alt står på spill hele tiden i irske Jennifer Walshe avsluttende gesamtkunstwerk «Everything is Important». Det er et forstyrret verk hvor tonal og harmonisk musikk kontrasteres av støy og stillhet, og hvor strykekvartetten gestikulerer og skuespiller like mye som de faktisk musiserer. Jennifer Walshe er gjennomgående uforutsigbar i sin tilstedeværelse som vokalist. Hun står for stakkato tics-liknende utbrudd av lyd i det ene øyeblikket, og synger på fengende melodier med imponerende stort tonalt register i det andre. Denne kveldens siste konsert/performance blir høydepunktet, mye på grunn av dets underholdningsverdi. Og det må verket få lov til å være, kun underholdende. Men det er tydelig at verket også er drevet av en sterk politisk motivasjon. «Everything Is Important» forteller meg rett og slett at jeg må få «hue ut av ræva».

Verket tar opp vår egen samtids eksistensielle problemer. De problemene som oppstår i lys av å aldri kunne ha fokus på én ting fordi man alltid har femten faner oppe i nettleseren, samtidig som biologi, miljøkatastrofer, bitcoins og droner går sin seiersgang der utenfor vinduet. Her sidestilles trivialiteter med liv og død. Walsh synger manisk om det å søke opp bilder av vokalisten i Evanescence, mens dramatiske værmeldingsanimasjoner av planeter og sol som trekkes og kastes rundt i universet vises på lerretet.

Jeg må le når setningen «lol the hard problem of consciousness» dukker opp på den store skjermen bak Arditti kvartetten. Bak teksten ser vi en rekke stockphotos (selve symbolet på fravær av motforestillinger hos den som kontinuerlig lar seg forføre av det kulturelle verdisynet som oppstår i kjølevannet av vår tids kapitalisme?). Det som tilsynelatende er et dypt seriøst tema om dagen blir komisk når det parallellføres med dystopisk astronomi og klimaproblematikk.

Verket klarer på en finurlig måte å pin-pointe det nedrige og patetiske ved vår tids vestlige levemåte. Det er på den annen side noe lite konstruktivt med det å påpeke ulemper, bakdeler og kritisere uten å komme med løsninger, og Walshes verk er kanskje ikke særlig optimistisk. Allikevel er «Everything is Important» humoristisk, interessant og oppmuntrer utvilsomt til videre refleksjon. Det her er bedre sci-fi enn Christopher Nolan, mer jazz enn jazz og mer punk enn punk! På den annen side kunne Walsh også ha skrevet «lol samtidsmuikk», eller «lol studentradio», og slik ødelagt disse idealistiske prosjektene også. Det er veldig lett å dekonstruere noe på denne måten, men samtidig veldig tilfredsstillende!

Alle foto: Anne Valeur

Legg igjen kommentar:


Hva heter denne radiokanalen?


Repriser

Atom-feed