Funken er ikke død - døden er funky

Til tross for oppfinnsom bruk av blåsere går ikke funk-artister i samla flokk for å dø. De er ikke elefanter, like lite som de er udødelige. Funk-legender går dukken som alle andre. De dør slik de finner det godt der og da. Deretter råtner de.
I likhet med Jesus har funkens menn og kvinner dog en tendens til å gjenoppstå, gjerne på eteren.
Når tenkte egentlig du på Diamond Joe sist?
La meg fortelle deg om musikerne og hvor de går for å dø. De har allerede flere ganger gått igjen på eteren. Der Funkiga timmen begynte (august 2008) takka flere storheter innen de mer funkige delene av musikken for seg.
Der de slutter, begynner vi. Trenden har heller ikke snudd.
Det hele begynte med Isaac Hayes som valgte å kollapse 10. august 2008 på stuegulvet i huset sitt i utkanten av Memphis. Det festlige med Hayes er naturligvis at han sa fra seg “jobben” som Chef i Southpark etter en episode der programmet var vel ufine mot scientologer (hvilket alle forøvrig burde være (red.anm.)). Hvorfor?
Vel, kort sagt, var Hayes en nutjob. Han var scientolog. Uten å grave oss for langt ned i møkka kan det nevnes at scientologer har et heller spesielt syn på sjel.
Der jeg anser sjel som noe – om enn noget abstrakt – kulturelt betinga, der en kristen vil mene at sjel er ånd, mener en scientolog at en ånd er et noe som både finnes og ikke finnes – (Forenkla, les om ‘thetan’ – scientologiens ‘sjel’ her) en slags ikkeeksisterende ånd i et evig, men ikkekronologisk, rollespill. De vandrer fra legeme til legeme (ikke helt ulikt reinkarnasjon) og styrkes på et vis på veien(?).

Je. Ikke spør meg. Skjønner ikke en dritt av detta uansett. Jeg skriver med ræva: Funk og død? Ja, nettopp. Vi, Funkiga timmen, begynte i det Hayes “sjel” løsrev seg fra Hayes legeme og forsvant – på ikkelineært vis – til en ny vertskropp. Ikke noe problematisk med det. For alt jeg veit er jeg Hayes. For alt jeg veit er du Hayes. Eller kan vi være det?
Skjønner ikke helt dette med at alle sjeler skal kunne eksistere parallelt og samtidig bevege seg mellom ulike legemer.
Noe skjønner jeg: Jeg forstår at en slik (forvirrende) (mangel på) logikk tillater at alle funk-legender, uavhengig av ‘liv’ og ‘død’, i teorien befinner seg i Radio Novas B-studio (på eterene, på Internett) kl. 22 hver onsdag.
Altså: Funkiga timmen har besøk av samtlige som har drevet, driver, eller vil drive med funky musikk (vilket vi igjen definerer).
Og slik Hayes theton altså svinsa videre en kveld i august 2008, har mange andre funky sjeler forlatt sine legemer siden. Om de gjør det for å bli gjenfødt i Funkiga timmen, er uklart. Sist i rekken av døde funk-artister er uansett (uavhengig av om de finnes overalt til en hver (ikkeeksisterende) tid, eller ikke) Diamond Joe, som helt klart gjester kveldens Funkiga timmen.
Spilleliste:
Diamond Joe – Gossip Gossip
Freddie Scott and the Seven Steps – The Thing
The New Mastersounds – Bus Stop No.5
The Bamboos – Up On The Hill
Quantic feat. Spanky Wilson – When You Are Through
Quantic Soul Orchestra + Alice Russell – Pushin’ On
Skalpel – Break In (Dr. Rubberfunk ‘’Live At No.10A’’ Remix)
Greyboy feat. Sharon Jones – Got To Be a Love (Paul Nice Mix)
The Broken Keys – Sling Shot (Part 1)
The James Taylor Quartet – Side Stepping
Lyrics Born – I Changed My Mind (Stereo Mc’s Rattlesnake mix)
Darondo – Legs (Part 1)
Nostalgia 77 Octet – Freedom
Legg igjen kommentar: