Et Eget Rom

Hva kan egentlig feminisme være? Dette og mye mer spør Et Eget Rom hver mandag kl. 10:00 til 11:00 på Radio Nova.

Et Eget Rom ønsker å være et partinøytralt radioprogram om feminisme – i begrepets videste betydning. Programmet ser på kvinnesyn, kjønnsroller og likestilling både i et historisk perspektiv og i et nåtidig perspektiv, i Norge og andre steder i verden.

I redaksjonen:
Lisa Irene Johansen Aasbø
Linda Therese Rosenberg
Sofia Fisher
Ann-Mari Alem Sundet
Synnøve Berg Meisingset
Sarah Bech-Sørensen
Eline Hystad

Radiotjenesten

Ung feminisme

av Synnøve Berg Meisingset, mandag 20. mars, kl. 20.40

Kvinnefronten er en velkjent organisasjon, men visste du at også Jentefronten eksisterer?

Les mer på Et Eget Rom

- Jeg eier min egen seksualitet, og jeg eier min egen kropp

av Eline Hystad, fredag 10. mars, kl. 13.11

Pupper og glitter, men også politisk og utfordrende. Hva er egentlig burlesk?

Les mer på Et Eget Rom

Har feminismen tapt, eller blitt mer inkluderende?

av Eline Hystad, onsdag 01. mars, kl. 19.40

På årets parolemøte for 8. mars i Bergen ble det vedtatt at også menn skulle få stemmerett.

Les mer på Et Eget Rom

Skeiv på film

av Linda Rosenberg, onsdag 01. mars, kl. 15.13

- Det bidrar til å skape en idé om hva slags liv som kan leves.

Les mer på Et Eget Rom

Den nye kampen for retten til abort

av Linda Rosenberg, onsdag 22. februar, kl. 12.17

- Om det ikke for noe annet, så tror jeg det som skjer nå er med å skape en ny bølge av aktivisme

Les mer på Et Eget Rom

Et nytt tilbakeskritt for kvinners (globale) rett til abort

av Linda Rosenberg, tirsdag 21. februar, kl. 13.36

Frykter gjeninnføringen av the Gobal Gag Rule gir ny makt til konservative krefter

Les mer på Et Eget Rom

Symbolske kvinner

av Linda Rosenberg, lørdag 28. januar, kl. 16.10

Kvinner i administrative råd viser saudiere at kvinner kan ha en posisjon i samfunnet, mener seniorrådgiver i Amnesty

Les mer på Et Eget Rom

Hjelp, jeg er blitt mansplainet

av Eline Hystad, mandag 16. januar, kl. 23.26

Om akutte hjelpetelefoner, usynliggjøringsmekanismer og mannens plass oppi det hele

Les mer på Et Eget Rom

Studentnyheter

Farget feminisme

mandag 06. mars, kl. 22.45 · av Linda Rosenberg for Et Eget Rom

- Vi har kjempet i skyggen av norsk kvinnebevegelse, og for å skape vår plass i kvinnebevegelsen

- Også i Norge er det lett å glemme at vi kommer fra forskjellige steder i verden, med ulike erfaringer, når vi snakker om likestilling og feminisme.

Fakhra Salimi er en ganske livlig og engasjert dame, med et stort hjerte for de som trenger henne. Som leder av MiRA – Ressurssenter for kvinner med minoritetsbakgrunn, har hun vært med å fronte feminisme og likestilling på vegne av norske minoritetskvinner siden slutten av 70-årene.

Behov for en handlene organisasjon
I 1979 var Salimi med å starte Foreign Women’s Group (FWG). Gruppen bestod av kvinner fra ulike kulturer, og de kom fra USA, asiatiske og afrikanske land. I utgangspunktet var FWG ment å være et sosialt samlingsted for minoritetskvinnene. Det tok likevel ikke lang tid før de så behovet for en organisasjon som aktivt jobbet for å bedre minoritetskvinnenes forhold i Norge, og kjempe for disse kvinnenes rettigheter.

- Den gangen var vi ikke på dagsorden i det hele tatt. Å sette minoritetskvinners saker på dagsorden, bare for å synliggjøre våre egne stemmer, det var et enormt stort arbeid, forteller Salimi.

- Om mediene skulle lage en sak om minoritetskvinnene, var det etniske norske menn som ble brukt som eksperter. Vi var aldri til stede.


Fakhra Salimi var med å opprette MiRA-senteret i 1989, som en videreføring av Foreign Women’s Group. Foto: WikiMedia (2014)

Salimis første møte med den norske kvinnebevegelsen var parolemøtet i forbindelse med 8. marstoget i 1980, hvor minoritetskvinnene fremmet forslag om at hovedparolen burde være: «Kampen mot rasisme er også kvinnekamp».

- Det var mange sterke reaksjoner fra norske kvinneorganisasjoner som mente at det burde være en parole under internasjonal solidaritet. Den norske kvinnekampen var først og fremst en kjønnskamp, forteller hun.

- Jeg opplevde en ganske sterk ekskludering av minoritetskvinners erfaringer. Dette var kvinner som opplevde diskriminering på arbeidsplassen, eller som ikke fikk jobber de var kvalifiserte til å gjøre. Men disse erfaringene var det ikke plass til.

En kvinnebevegelse i endring
Det er ingen hemmelighet at Norge i dag er et flerkulturelt samfunn. Likevel debatteres stadig temaer som norske verdier, norsk kultur, mangfold og integrering.

- Definisjonen på hva som er en norsk kvinne i dag, har endret seg. Det innebærer at man må begynne å tenke litt annerledes, påpeker Salimi.


I 2014 lagde MiRA-senteret kampanjen #YourEverydayStruggle. Disse bildene henger i lokalene til senteret. Foto: Linda T. Rosenberg

Som forkjemper for minoritetskvinnenes stemme, har hun likevel sett endringer opp gjennom årene.

- Kvinneorganisasjonene har innsett at dersom de vil ha med minoritetskvinnene, må deres erfaringer og kampsaker også være sentrale paroler på kvinnedagen. For minoritetskvinnenes erfaringer er også norske kvinners erfaringer. Jeg opplever at vi gjennom årene har klart å bygge en større forståelse, og de siste årene har vi også hatt gode paroler i 8. marstogene som også representerer minoritetskvinnene. Så jeg mener vi ser en veldig positiv utvikling, forteller hun.

- Jeg er glad for at den yngre generasjonen er der vi er i dag, og jeg ser mange unge stemmer som ytrer seg høyt. Det er veldig lovende for tiden fremover.

ARTIKKELFOTO: 8. marstog i New York 2015. Foto: UN Women/J Carrier

Legg igjen kommentar:


Hva heter denne radiokanalen?


Repriser

Atom-feed